Netvibes

Må si jeg likte meget godt Netvibes. Å arrangere sin egen startside hvor man kan samle sine favorittadresser er meget praktisk. Det er også greit å kunne legge til flere faner og sortere som man vil. Slik ser min foreløpige startside ut (som jeg allerede har tatt i bruk og kommer til å utvikle). Klikk på bildet for å få det større. Jeg har lagt til anbefalte RSS'er og medstudenters blogger, samt småprogrammene og Facebook. Ved å se på videoen i forelesningen om Wesch og hvordan han har klart å utvikle sin Netvibes med studentene sine, kan en lekmann som meg bli rimelig svett. Likevel kan det hende det er slik fremtidens skole ser ut: elever, maskiner og en tilrettelegger (lærer). Det hele handler om å på best mulig måte å tilrettelegge for god læring og god tidsbruk. Å sortere kilder for elevene i de lavere klassene og å hjelpe de eldre elevene til å forstå hvordan de kan være kildekritiske og effektive i arbeidet sitt.

En idé til M3 er å ha en bildepresentasjon på den offentlige Netvibes-siden som elevene skal bruke som nettportal. I oppgava mi skal elevene ha om diktere i og under 2. verdenskrig, så jeg prøvde meg med denne enkle applikasjonen - et tips til andre som gjerne vil ha litt liv i elevenes startside. Men utfordringa ligger ikke i å lage slideshowet, men å få det til å legge seg på den offentlige siden din, ikke den private. Dette holdt jeg lenge på med før jeg fant det ut, men til sist kom løsningen.

Forelesningene om informasjonskompetanse har klartgjort mye for meg i forhold til hvordan vi kan tilrettelegge for elevene når de skal arbeide med oppgaver som krever søking i kilder på Internett. Ved å tilrettelegge en startside med gode, dokumenterte kilder vil vi kunne spare mye tid som går bort i uhensiktsmessig leting etter informasjon, og det letter arbeidet for oss lærere i vurderingen av elevarbeider ved at vi på forhånd har gått god for kildene. Kunnskapsløftet har som kompetansemål for 10. trinn at elevene skal:

• bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder
• gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster

Likevel må det sies at Netvibes alene ikke kan lære elevne kildekritikk. Det er en oppgave læreren må ta seg av i undervisningen. Men Netvibes kan være en god startside å legge ut pålitelige kilder på, men lenker til interessante og gode ressurser. Jeg kommer garantert til å introdusere Netvibes-sider til mine elever!

Bridge construction

Brigde Construction er et spill som i utgangspunktet ser meget enkelt ut, men når man setter i gang og skal prøve sine ingeniørferdigheter viser seg å ikke være så enkelt likevel! Nivå 1 og 2 går greit, også nivå 3. Slik ser mitt fantastiske skaperverk i nivå 3 ut:


Prisen ble kanskje ikke så aller verst heller? $6642. Men det skorter kanskje litt på estetikken i stedet...uansett, konstruksjonsspillet eskalerer i vanskelighetsgrad på nivå 4 og 5. Likevel er jeg nesten stolt av dette bildet i nivå 4. Men billig ble det vel ikke...? $7457.

Jeg inrømmer at jeg ikke har funnet en brukbar løsning til nivå 5 enda. Det får jeg ta etter hvert. Spillet kan være lærerikt når man jobber med geometri og geometriske figurer. Som bildene viser handler det om trekanter som plasseres strategisk for at broen skal holde trafikk. En elevoppgave kunne for eksempel være: Hvem kan lage en bro i nivå 3 med færrest mulig trekanter? HVor mange geometriske figurer klarer du å finne på din bro? Liker også oppgavelyden vi fikk: til en billigst mulig pris. Blir nok en annen som vinner den, men det var morsomt å prøve seg iallfall!

Picasa film

Fra Filmer

Å merke og kommentere bilder er en fin måte å forevige feriene sine eller spesielle begivenheter. Det er lett å glemme navn på steder man har besøkt! Filmfunksjonen i Picasa ligner på Photostory, og det er vel kanskje smak og behag hva man velger av program for å lage filmfremvisning/lysbildefremvisning av bildene sine. Fordelen med Picasa er at den knyttes mot Google Earth (som må lastes ned) hvis man ønsker å geografisk plassere steder.

Jeg har udelte positive erfaringer med å bruke bildehistorier/film i undervisningen. Elevene engasjeres på en helt annen måte når de bruker digitale hjelpemidler enn om de sitter og klipper og limer sammen en montasje. Erfaringene de gjør på skolen tar de med seg hjem og bruker i hverdagen. Jeg har flere ganger opplevd at elevene entusiastisk har fortalt at de har laget sine egne filmer eller slideshow hjemme i tråd med hva de har lært på skolen. Da har plutselig læringen blitt funksjonell og levende for dem! Det er vel det vi lærere ønsker - at det vi formidler til barn og unge skal bringe læring, entusiasme og at det skal tas i bruk også utenfor skolen!

Comic Life blir til film

Hvis man vil er det enkelt og greit å la elevene sette sammen tegneseriene de har laget til en film i Moviemaker. Man kan legge til egeninnspilt tale eller musikk og publisere det slik som ovenfor. Teksten blir lett litt liten og utydelig, men det kan jo vises i fullskjermmodus. Jeg har valgt å publisere denne på Youtube. Prøvde først på Google video, men der ble teksten veldig utydelig.
Et kompetansemål etter 4. trinn norsk er:

• lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde

Gjennom å benytte Comic Life lærer elevene å kombinere ord og bilder på en enkel måte. Veien til å spille inn lyd er heller ikke lang. Man eksporterer det ferdige produktet til bilder og setter sammen det hele i Moviemaker. Dersom man spiller inn tale i Audacity og lagrer dette, kan man legge til talen i Moviemaker, eller om man kun velger å sette inn bakgrunnsmusikk til serien, slik jeg har gjort i eksempelet mitt.
Og etter 7. trinn:

• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

Dette målet kan man også jobbe mot ved bruk av Comic Life. Det er lett å variere skrifttyper og utseende på tegneserien man produserer.
10. trinn:

• tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster

Disse kompetansemålene er litt mer vidløftige enn for de lavere trinnene, men absolutt mulige å strekke seg mot i Comic Life. Det handler bare om å formulere elevoppgaven slik at elevene utfordres til å vurdere og tolke samspillet i elementene de bruker i oppgaven. For 10. trinn bør publisering være en del av oppgaven, også i vurderingen bør man vektlegge samspillet mellom lyd, tekst og bilde - hva helheten formidler.
I arbeidet med Comic Life hegner man også om de svakere skriverne. Det er begrenset hvor mye tekst som behøver å skrives. Elevene kan fortelle gjennom bildebruk, design og grafikk like mye som med ord. I tillegg vil jeg påstå at programmet kan brukes i alle fag som en del av den digitale dannelsen. Både i språk, matematikk, kunst og håndverk og teoretisk fag har man ofte skriftlige presentasjoner man skal levere eller fremføre. Hvorfor ikke av og til bytte ut Powerpoint eller veggavis med digital tegneserie enten i bile- eller filmformat? Jeg tror variasjon er viktig for elevene, samtidig som man får frem flere sider og talenter hos den enkelte.
Senest i dag har klassen min arbeidet med Comic Life. Vi har lagt inn bilder fra skidagen vi hadde, og en elev fant på denne artige tittelen: "Jakten på den forsvunnede læreren" (det var selvsagt meg). Helt utrolig hva de finner på av slående tekster i snakkeboblene og hvordan de kan kombinere bilde og tekst! Det jeg bruker tre timer på å lære har de tatt til seg på en enkelt time. Så her er det bare å utvide min egen kjennskap til digitale løsninger...

Comic life

Tegneserie i Comic Life

Comic Life er et morsomt program hvor man kan enten bruke egne bilder eller clipartbilder, sette de inn i ferdiglagde utformingsmaler og legge til tekst i snakkebobler eller tekstbokser. Man kan eksportere det ferdige produktet til bilder eller til film. Dersom man eksporterer til bilder kan man sette disse sammen i Moviemaker eller Photostory og legge til musikk eller tale om man ønsker det. Et ideelt program når man skal jobbe med enkelte mål i Kunnskapsløftet.
Kunst og håndverk har dette kompetansemålet for 7. trinn:

• lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film

Under sammensatte tekster for 7. trinn i norsk finner vi dette kompetansemålet:

• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

Engelsk for 7. trinn har dette målet:

• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster

Selvsagt finnes det mange flere mål man kunne knyttet om mot det å produsere tegneserie digitalt. Hovedområdet "sammensatte tekster" er gjennomgående i norskfaget og handler om å sette sammen multimodale tekster til en meningsgivende helhet. Comic Life kan være et godt alternativ når man arbeider med dette hovedområdet. Dessverre er ikke programmet gratis. Man får en trialversion på 30 dager, deretter må man eventuelt kjøpe lisens. Likevel er ikke prisen uoverkommelig hvis man kjøper utdanningsversjonen med flerbrukerlisens. For 20 lisenser betaler man ca. 50 kroner pr. stk. Jeg har fått lov til å kjøpe lisenser til datalaben på skolen hvor jeg jobber. Jeg har brukt programmet med 8.-10. klasse i fransk. Elevene har spilt café-scener og tatt bilder. Deretter har de laget dialoger mellom kelnere og gjester når de bestiller mat, betaler, snakker med hverandre osv. Jeg har også brukt programmet i norsk i 6. klasse. Elevene jobbet i grupper, tok bilder og lagde historier. Vi valgte å eksportere tegneseriene til bilder, deretter sette dem sammen til film i Moviemaker. Elevene la også på musikk. Vi hadde fremføring for andre klasser, og responsen var meget god. Comic Life inspirerte også de elevene i klassen som sliter med skriving. Her kunne de konsentrere seg om korte setninger i stedet for lange tekster.

Xtranormal

I leksjonen vår om sammensatte tekster har vi blitt kjent med Xtranormal, et program hvor vi kan lage tegnefilm/animasjonsfilm. Vi velger hovedpersoner, scene og legger til replikker til personene i filmen vår. Programmet er fengende og morsomt - selvsagt kan man også legge på lydeffekter og bakgrunnsmusikk/lyd. Det er lett å publisere arbeidene etterpå. Tegneserieprogrammet Comic life byr på en annen mulighet. Her lager man tegneserier enten med egne bilder eller med clip art/nedlastede bilder. Man drar snakkebobler inn i bildene og skaper en tegneserie på den måten. Denne måten å arbeide på kan være givende også for svake elever, siden det ikke kreves mye tekst i en tegneserie. Xtranormal vil kreve en viss form for ortografi, siden rollefigurene skal uttale det man skriver inn i dialogboblene. Xtranormal er også mer avansert siden programmet ikke har norsk. Det er dermed et program som passer godt i engelsk eller fremmedspråk. Noen av elevene mine ble bitt av basillen da de prøvde Xtranormal, og det gikk utrolig fort for dem å bli kjent med programmet. Disse elevene går i 6. klasse og har et begrenset engelsk ordforråd, men gode digitale ferdigheter. Det var lett for dem å sette seg inn i Xtranormal siden ikonene er lettfattelige. Jeg ser for meg at det blir flere økter med programmet fremover. I mappeoppgava til gruppa mi presenterer vi et undervisningsopplegg med blant annet Xtranormal i et storylineforløp. Det er en spennende måte å krydre historiefortellingene til elevene på!

Tankekart - nyttig verktøy

Tankekart har vel de fleste av oss brukt i mange år, såkalt brainstorming rundt et tema eller emne. Få av oss har vel kanskje undersøkt muligheten for å bruke tankekart på data? Jeg mener at desto flere verktøy man kan lære elevene opp i på data, desto flere muligheter har vi til å holde både interessen og motivasjonen oppe. Ja, jeg tror faktisk at jo flere fornuftige programmer vi tar i bruk, jo bedre! Slik lærer vi elevene at data er mer enn spill, chat, Facebook, Nettby og andre sosialt relaterte bruksretninger. Klarer vi å vende elevenes blikk litt bort fra det sosiale aspektet ved data og gi dem andre gode programmer å interessere seg for, så har vi skapt en fruktbar grobunn for læring og utviklig. For er det noe elevene vil, så er det å bruke datamaskinen mest mulig.

Et godt alternativ når man ønsker å stimulere kreativitet og tankevirksom-het og kombinere det med data, kan være å arbeide med tankekart. Det finnes flere gode tankekart på markedet. Freemind, Cmap ig Mindomo er gratisprogrammer som er enkle å bruke. Ønsker man å gå til innkjøp av et tankeprogram, vil jeg anbefale Inspiration. Når man introduserer og lærer elevene funksjonene i tankekartetbør kan det være fornuftlig å jobbe sammen med elevene på det første kartet, sanke mange ideer og tanker rundt et emne før man setter elevene i gang med sine egne tankekart. Frem med projektor, læreren viser funksjoner, gir et hovedemne, og elevene kommer med sine innspill og dermed har klassen i fellesskap laget en idebank for videre historieskriving eller temaarbeid. En av fordelene med tankekart på data og ikke for hånd, er at det er fort gjort å slette eller å legge til nye punkter ettersom tankene kommer. Det er også et flott verktøy å bruke sammen med elever som har vanskelig for å uttrykke seg eller sliter med å være kreative. Med et program som Mindomo har man også mulighet til publisere kartet, dele med medelever og fortsette arbeidet hjemme om man vil. Dette er et program jeg garantert kommer til å introdusere elevene for neste gang vi skal i gang med fortelling.