Krenkelser på nett - overdrevet eller reelt?

De fleste unge har i dag meget god kjennskap til sosial web og bruker dette aktivt som forum for sosial interaksjon. Her treffer man venner, er med i interessegrupper, man lærer og man engasjerer seg sosialt. Men hvor stor er bevisstheten blant de unge om hvordan man skal bevare integriteten og verne om privatlivet sitt? Hvor mange opplever at sosial web også kan være en arena for useriøse mennesker hvor seksuell trakassering, mobbing og ekskludering forekommer? Hvor mange unge kommer bort i illegale nettsider som viser vold, pornografi, rasisme og hat?

Tallene er større enn de fleste kan forestille seg. Gjennom Internett kan man velge og vrake hva man vil lese og se. Det er kun en selv som setter grenser for dette. Foreldre har en viktig rolle i så måte. Hvem andre enn dem skal kunne advare og beskytte barna sine mot skadelig påvirkning fra useriøse kilder og personer?

Den amerikanske rapporten "Enhancing Child Safety and Online Technologies" gjort av Internet Safety Technical Task Force, hevder at risikoene de unge møter på nett er komplekse og er i de fleste tilfeller ikke så forskjellige fra de risikoene de møter i dagliglivet forøvrig. Og ettersom de unge blir eldre er de selv med å bidra til problemene.

Noen av hovedpunktene i rapporten er:

• Seksuell trakassering av barn og unge er en alvorlig trussel. Studiene i rapporten viser at mange i senpuberteten som har avtalt å møte en voksen de har truffet på nett, har visst på forhånd at dette kunne handle om seksuell tilnærming fra den voksne. Rapporten fastslår at det er behov for større grad av kartlegging av seksualforbrytere i sosiale nettverk og andre online-situasjoner, og oppfordrer myndighetene til å samarbeide med forskere på dette området.
• Mobbing og plaging fra likesinnede er den vanligste og hyppigste trusselen unge møter, både online og offline.
• Man kan havne på uønskede pornografiske Internettsider ufrivillig, men som oftest har man havnet der selvforskylt, særlig eldre mannlige ungdommer.
• Ikke alle barn og ungdom er like utsatte for uønsket innhold på Internett. Psykologiske faktorer og familieforhold er også avgjørende. De mest utsatte er dem som har en utagerende oppførsel og opplever generelle vanskeligheter i livet.

Det foregår et betydelig arbeid for å forsterke barn og unges sikkerhet på nett. Mye av innovasjonen på dette området er det de enkelte ledende sosiale nettstedene selv som står for. Det handler ofte om verifisering av alder og identitet, filter for uønsket innhold og tekstanalyser. Det er likevel en viss risiko til stede til tross for disse hjelpemidlene.

Både skole og hjem bør arbeide aktivt for å bedre barns sikkerhet i bruk av Internett. Foreldre bør skaffe seg kunnskap om Internett og på hvilke måter deres barn benytter det, og ta i bruk de hjelpemidlene som finnes for å beskytte barn.

Rapport 16/08 fra NOVA viser at god kontakt med foreldrene samt tilgang på gode nettverk blant jevnaldrende er viktige beskyttende faktorer som reduserer sannsynligheten for at barn og unge vil oppleve overgrep som følge av nettkontakt. Noe av bakgrunnen for undersøkelsen var et ønske om å se om det var grunnlag for den bekymringen mange opplever i forhold til unges bruk av mobiltelefon og internett. Rapporten bygger også på NOVAs LUVO-undersøkelse som ble foretatt blant avgangselever i VGS i 2007 om vold og overgrep .

• Erfaringer fra undersøkelsen viser at det er få som har opplevd mobbing via sms eller ryktespredning på internett. Det viser seg at disse fenomenene er synkende ved økt alder, altså et tenåringsfenomen.
• Undersøkelsen viser at jenter er mer utsatt for seksuelle tilnærmelser enn gutter. 41% av jentene har en eller annen gang mottatt en seksuell henvendelse, mot kun 24% av guttene.
• Ungdom som har et dårlig forhold til foreldrene sine eller som opplever familieøkonomien som dårlig, opplever oftere seksuell pågåenhet eller krenkelser på nett enn andre.
• De som har få eller ingen venner har høyere risiko for å oppleve seksuelle krenkelser eller henvendelser på nett.

Skal man prøve å sammenfatte disse to rapportene, ser man umiddelbart et felles trekk: begge påpeker at mangelen på god voksenkontakt øker risikoen for at barn og unge kan oppleve negative og ubehagelige erfaringer på nett. Mangel på kommunikasjon mellom voksne og barn gjør at de unge søker kommunikasjon et annet sted enn hjemme. Det sosiale nettverket forøvrig spiller også en avgjørende rolle. Gode, sunne relasjoner og nettverk er i seg selv beskyttende faktorer. Et annet viktig moment fra undersøkelsene er viktigheten av at voksne oppdaterer seg på teknologien og samarbeider med barna om å ha sunne nettvaner. Det at de voksne bryr seg og følger med er nok den viktigste kilden til sunt nettbruk hos barn og unge. En fin side for nettvett er for eksempel denne: http://www.ung.no/nettvett/

Som lærere i den norske skole bør man utvikle strategier for å bevisstgjøre elevene på å utvise nettvett. Det handler på den ene siden om å ikke legge ut sensitive opplysninger, bilder eller annet om selv selv fritt på nett. På den andre siden handler det om å oppføre seg mot andre slik man selv ønsker at andre skal oppføre seg mot deg. Man skal huske på at ord uten ansiktsuttrykk kan ha en helt annen virkning enn noe som blir sagt ansikt til ansikt med et smil. Man er skjult bak en skjerm og avsenderen kan (med eller uten vilje) formidle ord eller holdninger som kan virke negativt inn på mottakeren. Slik for eksempel Facebook er bygd opp, kan man opprette grupper andre kan bli med i. Vi hadde et tilfelle på skolen vår der noen elever hadde opprettet gruppen "Vi som ikke liker at nerder følger etter oss i skolegården". Dette utviklet seg til å bli en ganske alvorlig sak, fordi de såkalte "nerdene" var de kontaktsøkende, litt ensomme elever som prøvde å ta del i det sosiale fellesskapet. Etter hvert fikk vi heldigvis ryddet opp i saken. De som hadde blitt med i gruppen så på det hele som litt morsomt tull, men forsto alvoret da vi voksne snakket om hvordan den utsatte gruppen følte det.

Det trengs nettvett og det trengs tydelige, opplyste voksne som følger med på hva som skjer på nettet. Det trengs også bevisstgjøring blant de unge i dag på hvilke kjøreregler som gjelder såvel i det virkelige liv som i det virtuelle.

Kilder:
http://cyber.law.harvard.edu/pubrelease/isttf/
http://www.nova.no/?id=18483

Tankekart og sosial web

1) Jeg har valgt å registrere meg på Facebook, Picasa (se fotogalleri på denne siden) og MSN. På MSN har jeg adresse moniper@msn.com

2) Wesh og Selwyn om læringspotensiale:

Neil Selwyn er sosiolog. Han jobber på London Knowledge Lab, hvor han forsker på digitale mediers rolle i hverdagslivet.

Wesh har foretatt spørreundersøkelse for å kartlegge studentenes engasjement og involvering i forskjellige læringsaktiviteter. De kartla at elevene leste mindre enn halvparten av det de var pålagt, og at kun 26% av det de lærte på skolen hadde relevans til det virkelige liv.

Wesh og Selwyn har ganske forskjellige synspunkter på hvordan man skal integrere Web 2.0 i skolehverdagen og hvordan læring foregår. Mens Wesh har omorganisert klasserommet sitt og erstattet de ordinære læremidlene til en stor del med digitale hjelpemidler, mener Selwyn at tilgjengeligheten bør begrenses og i alle fall ikke erstatte bøker, lærer og tradisjonelle metoder for læring. Wesh mener store deler av elevflokken for det meste stiller spørsmål som er uvesentlige i den store sammenhengen. De er mer opptatt av hva de må kunne før ei prøve enn hvordan de skal kunne bli utrustet for fremtiden. Han ønsker å lære elevene å stille de riktige spørsmålene, spørsmålene som fremmer læring. Wesh mener også at det tradisjonelle klasserommet kan stenge for sunn læring. Han har derfor utviklet sin egen måte å undervise på.

Wesh kaller sin metode ”the World Simulation”. Når studentene hans kommer inn i klasserommet, ligger det et verdenskart i klasserommet, og elevene bes om å forestille seg at de bor i et annet land med en annen kultur i en helt annen del av verden. Målet er følgende: elevene skal finne ut hvordan verden fungerer. Oppgaven er videre å designe en to timers fremstilling av de foregående 500 år i verdenshistorien. De bruker forskjellige elementer for å gjenskape verdenssystemet. Elevene filmer rekonstruksjonen med 20 digitale videokameraer og setter det hele sammen til en ”verdenshistorie”, hvor de også bruker reelle videoklipp for å illustrere hvordan det hele korresponderer.
Kilde:
http://www.cea-ace.ca/media/en/AntiTeaching_Spring08.pdf

Den britiske forskeren Neil Selwyn stiller spørsmål ved potensialet for å benytte sosial web i formelle læresituasjoner. I virkeligheten er det et stort gap mellom aktivitetene i formell undervisning og sosial web. Han mener at det er en opplagt forskjell på hva elevene har tilgang til på fritiden og hva de skal benytte i skolen. Man kan ikke ta for gitt at elevene aksepterer skolens bruk av sosialweb. Muligheten for at de er kritiske til å ta i bruk dette verktøyet i skolesammenheng er stor, mener forskeren. Han er ikke overbevist om at web-verktøy er nyttigere verktøy enn andre verktøy i skolen.
Kilde:
http://www.itu.no/Nyheter/1224493677.04

Lærere har i følge Selwyn en opplagt nøkkelrolle. Dernest kommer fokuset på måloppnåelse. Han påpeker at dersom man skal oppmuntre til samarbeid og undervisning på sosial web må undervisningsmålene være klare. Det hjelper ikke å mestre sosiale nettverkssamfunn godt dersom det går på bekostning av basale grunnferdigheter. Han tror også at mange elever ikke ønsker å flette inn sosial web i skoletiden, siden det er et mer personlig anliggende for mange.

Personlig mener jeg at noen web-verktøy er meget nyttige i undervisning, mens andre hører til fritiden. Bruk av Facebook og MSN tar bort fokuset fra god undervisning fra tavla, mens wikispace, blogg og kunnskapsbanker kan være et svært nyttig supplement. Det er viktig å ikke avfeie alle de mulighetene som nettet byr oss, samtidig som man må være klar på grenser, klar på disiplin og begrensninger. Bruk av blogg i norsk og engelsk stimulerer elevene i språkutviklingen og er en utmerket metode for å stimulere skrivelysten til elevene. Dette har jeg god erfaring med. Med tanke på det å reflektere over egen læring, kan man opprette refleksjonsblogg i forskjellige fag. Dette er en fin metode for å sette ord på sitt læringsubytte. Alt i alt er det viktig at man som pedagog setter seg inn i sosial web, lærer seg å forstå hva barn og unge er opptatte av og hvilken rolle dette spiller i den enkeltes liv. Det er også viktig å finne de "rette" nettstedene i forhold til hva man skal benytte i skolen. Jeg tror ikke fri flyt mellom skole og fritid er en god ide. Jeg tror på et læringsmiljø med veloverveide og gode middelveier.