Netvibes

Må si jeg likte meget godt Netvibes. Å arrangere sin egen startside hvor man kan samle sine favorittadresser er meget praktisk. Det er også greit å kunne legge til flere faner og sortere som man vil. Slik ser min foreløpige startside ut (som jeg allerede har tatt i bruk og kommer til å utvikle). Klikk på bildet for å få det større. Jeg har lagt til anbefalte RSS'er og medstudenters blogger, samt småprogrammene og Facebook. Ved å se på videoen i forelesningen om Wesch og hvordan han har klart å utvikle sin Netvibes med studentene sine, kan en lekmann som meg bli rimelig svett. Likevel kan det hende det er slik fremtidens skole ser ut: elever, maskiner og en tilrettelegger (lærer). Det hele handler om å på best mulig måte å tilrettelegge for god læring og god tidsbruk. Å sortere kilder for elevene i de lavere klassene og å hjelpe de eldre elevene til å forstå hvordan de kan være kildekritiske og effektive i arbeidet sitt.

En idé til M3 er å ha en bildepresentasjon på den offentlige Netvibes-siden som elevene skal bruke som nettportal. I oppgava mi skal elevene ha om diktere i og under 2. verdenskrig, så jeg prøvde meg med denne enkle applikasjonen - et tips til andre som gjerne vil ha litt liv i elevenes startside. Men utfordringa ligger ikke i å lage slideshowet, men å få det til å legge seg på den offentlige siden din, ikke den private. Dette holdt jeg lenge på med før jeg fant det ut, men til sist kom løsningen.

Forelesningene om informasjonskompetanse har klartgjort mye for meg i forhold til hvordan vi kan tilrettelegge for elevene når de skal arbeide med oppgaver som krever søking i kilder på Internett. Ved å tilrettelegge en startside med gode, dokumenterte kilder vil vi kunne spare mye tid som går bort i uhensiktsmessig leting etter informasjon, og det letter arbeidet for oss lærere i vurderingen av elevarbeider ved at vi på forhånd har gått god for kildene. Kunnskapsløftet har som kompetansemål for 10. trinn at elevene skal:

• bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder
• gjøre rede for grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett knyttet til publisering og bruk av andres tekster

Likevel må det sies at Netvibes alene ikke kan lære elevne kildekritikk. Det er en oppgave læreren må ta seg av i undervisningen. Men Netvibes kan være en god startside å legge ut pålitelige kilder på, men lenker til interessante og gode ressurser. Jeg kommer garantert til å introdusere Netvibes-sider til mine elever!

Bridge construction

Brigde Construction er et spill som i utgangspunktet ser meget enkelt ut, men når man setter i gang og skal prøve sine ingeniørferdigheter viser seg å ikke være så enkelt likevel! Nivå 1 og 2 går greit, også nivå 3. Slik ser mitt fantastiske skaperverk i nivå 3 ut:


Prisen ble kanskje ikke så aller verst heller? $6642. Men det skorter kanskje litt på estetikken i stedet...uansett, konstruksjonsspillet eskalerer i vanskelighetsgrad på nivå 4 og 5. Likevel er jeg nesten stolt av dette bildet i nivå 4. Men billig ble det vel ikke...? $7457.

Jeg inrømmer at jeg ikke har funnet en brukbar løsning til nivå 5 enda. Det får jeg ta etter hvert. Spillet kan være lærerikt når man jobber med geometri og geometriske figurer. Som bildene viser handler det om trekanter som plasseres strategisk for at broen skal holde trafikk. En elevoppgave kunne for eksempel være: Hvem kan lage en bro i nivå 3 med færrest mulig trekanter? HVor mange geometriske figurer klarer du å finne på din bro? Liker også oppgavelyden vi fikk: til en billigst mulig pris. Blir nok en annen som vinner den, men det var morsomt å prøve seg iallfall!

Picasa film

Fra Filmer

Å merke og kommentere bilder er en fin måte å forevige feriene sine eller spesielle begivenheter. Det er lett å glemme navn på steder man har besøkt! Filmfunksjonen i Picasa ligner på Photostory, og det er vel kanskje smak og behag hva man velger av program for å lage filmfremvisning/lysbildefremvisning av bildene sine. Fordelen med Picasa er at den knyttes mot Google Earth (som må lastes ned) hvis man ønsker å geografisk plassere steder.

Jeg har udelte positive erfaringer med å bruke bildehistorier/film i undervisningen. Elevene engasjeres på en helt annen måte når de bruker digitale hjelpemidler enn om de sitter og klipper og limer sammen en montasje. Erfaringene de gjør på skolen tar de med seg hjem og bruker i hverdagen. Jeg har flere ganger opplevd at elevene entusiastisk har fortalt at de har laget sine egne filmer eller slideshow hjemme i tråd med hva de har lært på skolen. Da har plutselig læringen blitt funksjonell og levende for dem! Det er vel det vi lærere ønsker - at det vi formidler til barn og unge skal bringe læring, entusiasme og at det skal tas i bruk også utenfor skolen!

Comic Life blir til film

Hvis man vil er det enkelt og greit å la elevene sette sammen tegneseriene de har laget til en film i Moviemaker. Man kan legge til egeninnspilt tale eller musikk og publisere det slik som ovenfor. Teksten blir lett litt liten og utydelig, men det kan jo vises i fullskjermmodus. Jeg har valgt å publisere denne på Youtube. Prøvde først på Google video, men der ble teksten veldig utydelig.
Et kompetansemål etter 4. trinn norsk er:

• lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde

Gjennom å benytte Comic Life lærer elevene å kombinere ord og bilder på en enkel måte. Veien til å spille inn lyd er heller ikke lang. Man eksporterer det ferdige produktet til bilder og setter sammen det hele i Moviemaker. Dersom man spiller inn tale i Audacity og lagrer dette, kan man legge til talen i Moviemaker, eller om man kun velger å sette inn bakgrunnsmusikk til serien, slik jeg har gjort i eksempelet mitt.
Og etter 7. trinn:

• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

Dette målet kan man også jobbe mot ved bruk av Comic Life. Det er lett å variere skrifttyper og utseende på tegneserien man produserer.
10. trinn:

• tolke og vurdere samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
• bruke digitale verktøy til presentasjon og publisering av egne tekster

Disse kompetansemålene er litt mer vidløftige enn for de lavere trinnene, men absolutt mulige å strekke seg mot i Comic Life. Det handler bare om å formulere elevoppgaven slik at elevene utfordres til å vurdere og tolke samspillet i elementene de bruker i oppgaven. For 10. trinn bør publisering være en del av oppgaven, også i vurderingen bør man vektlegge samspillet mellom lyd, tekst og bilde - hva helheten formidler.
I arbeidet med Comic Life hegner man også om de svakere skriverne. Det er begrenset hvor mye tekst som behøver å skrives. Elevene kan fortelle gjennom bildebruk, design og grafikk like mye som med ord. I tillegg vil jeg påstå at programmet kan brukes i alle fag som en del av den digitale dannelsen. Både i språk, matematikk, kunst og håndverk og teoretisk fag har man ofte skriftlige presentasjoner man skal levere eller fremføre. Hvorfor ikke av og til bytte ut Powerpoint eller veggavis med digital tegneserie enten i bile- eller filmformat? Jeg tror variasjon er viktig for elevene, samtidig som man får frem flere sider og talenter hos den enkelte.
Senest i dag har klassen min arbeidet med Comic Life. Vi har lagt inn bilder fra skidagen vi hadde, og en elev fant på denne artige tittelen: "Jakten på den forsvunnede læreren" (det var selvsagt meg). Helt utrolig hva de finner på av slående tekster i snakkeboblene og hvordan de kan kombinere bilde og tekst! Det jeg bruker tre timer på å lære har de tatt til seg på en enkelt time. Så her er det bare å utvide min egen kjennskap til digitale løsninger...

Comic life

Tegneserie i Comic Life

Comic Life er et morsomt program hvor man kan enten bruke egne bilder eller clipartbilder, sette de inn i ferdiglagde utformingsmaler og legge til tekst i snakkebobler eller tekstbokser. Man kan eksportere det ferdige produktet til bilder eller til film. Dersom man eksporterer til bilder kan man sette disse sammen i Moviemaker eller Photostory og legge til musikk eller tale om man ønsker det. Et ideelt program når man skal jobbe med enkelte mål i Kunnskapsløftet.
Kunst og håndverk har dette kompetansemålet for 7. trinn:

• lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film

Under sammensatte tekster for 7. trinn i norsk finner vi dette kompetansemålet:

• lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

Engelsk for 7. trinn har dette målet:

• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og som redskap for å lage tekster

Selvsagt finnes det mange flere mål man kunne knyttet om mot det å produsere tegneserie digitalt. Hovedområdet "sammensatte tekster" er gjennomgående i norskfaget og handler om å sette sammen multimodale tekster til en meningsgivende helhet. Comic Life kan være et godt alternativ når man arbeider med dette hovedområdet. Dessverre er ikke programmet gratis. Man får en trialversion på 30 dager, deretter må man eventuelt kjøpe lisens. Likevel er ikke prisen uoverkommelig hvis man kjøper utdanningsversjonen med flerbrukerlisens. For 20 lisenser betaler man ca. 50 kroner pr. stk. Jeg har fått lov til å kjøpe lisenser til datalaben på skolen hvor jeg jobber. Jeg har brukt programmet med 8.-10. klasse i fransk. Elevene har spilt café-scener og tatt bilder. Deretter har de laget dialoger mellom kelnere og gjester når de bestiller mat, betaler, snakker med hverandre osv. Jeg har også brukt programmet i norsk i 6. klasse. Elevene jobbet i grupper, tok bilder og lagde historier. Vi valgte å eksportere tegneseriene til bilder, deretter sette dem sammen til film i Moviemaker. Elevene la også på musikk. Vi hadde fremføring for andre klasser, og responsen var meget god. Comic Life inspirerte også de elevene i klassen som sliter med skriving. Her kunne de konsentrere seg om korte setninger i stedet for lange tekster.

Xtranormal

I leksjonen vår om sammensatte tekster har vi blitt kjent med Xtranormal, et program hvor vi kan lage tegnefilm/animasjonsfilm. Vi velger hovedpersoner, scene og legger til replikker til personene i filmen vår. Programmet er fengende og morsomt - selvsagt kan man også legge på lydeffekter og bakgrunnsmusikk/lyd. Det er lett å publisere arbeidene etterpå. Tegneserieprogrammet Comic life byr på en annen mulighet. Her lager man tegneserier enten med egne bilder eller med clip art/nedlastede bilder. Man drar snakkebobler inn i bildene og skaper en tegneserie på den måten. Denne måten å arbeide på kan være givende også for svake elever, siden det ikke kreves mye tekst i en tegneserie. Xtranormal vil kreve en viss form for ortografi, siden rollefigurene skal uttale det man skriver inn i dialogboblene. Xtranormal er også mer avansert siden programmet ikke har norsk. Det er dermed et program som passer godt i engelsk eller fremmedspråk. Noen av elevene mine ble bitt av basillen da de prøvde Xtranormal, og det gikk utrolig fort for dem å bli kjent med programmet. Disse elevene går i 6. klasse og har et begrenset engelsk ordforråd, men gode digitale ferdigheter. Det var lett for dem å sette seg inn i Xtranormal siden ikonene er lettfattelige. Jeg ser for meg at det blir flere økter med programmet fremover. I mappeoppgava til gruppa mi presenterer vi et undervisningsopplegg med blant annet Xtranormal i et storylineforløp. Det er en spennende måte å krydre historiefortellingene til elevene på!

Tankekart - nyttig verktøy

Tankekart har vel de fleste av oss brukt i mange år, såkalt brainstorming rundt et tema eller emne. Få av oss har vel kanskje undersøkt muligheten for å bruke tankekart på data? Jeg mener at desto flere verktøy man kan lære elevene opp i på data, desto flere muligheter har vi til å holde både interessen og motivasjonen oppe. Ja, jeg tror faktisk at jo flere fornuftige programmer vi tar i bruk, jo bedre! Slik lærer vi elevene at data er mer enn spill, chat, Facebook, Nettby og andre sosialt relaterte bruksretninger. Klarer vi å vende elevenes blikk litt bort fra det sosiale aspektet ved data og gi dem andre gode programmer å interessere seg for, så har vi skapt en fruktbar grobunn for læring og utviklig. For er det noe elevene vil, så er det å bruke datamaskinen mest mulig.

Et godt alternativ når man ønsker å stimulere kreativitet og tankevirksom-het og kombinere det med data, kan være å arbeide med tankekart. Det finnes flere gode tankekart på markedet. Freemind, Cmap ig Mindomo er gratisprogrammer som er enkle å bruke. Ønsker man å gå til innkjøp av et tankeprogram, vil jeg anbefale Inspiration. Når man introduserer og lærer elevene funksjonene i tankekartetbør kan det være fornuftlig å jobbe sammen med elevene på det første kartet, sanke mange ideer og tanker rundt et emne før man setter elevene i gang med sine egne tankekart. Frem med projektor, læreren viser funksjoner, gir et hovedemne, og elevene kommer med sine innspill og dermed har klassen i fellesskap laget en idebank for videre historieskriving eller temaarbeid. En av fordelene med tankekart på data og ikke for hånd, er at det er fort gjort å slette eller å legge til nye punkter ettersom tankene kommer. Det er også et flott verktøy å bruke sammen med elever som har vanskelig for å uttrykke seg eller sliter med å være kreative. Med et program som Mindomo har man også mulighet til publisere kartet, dele med medelever og fortsette arbeidet hjemme om man vil. Dette er et program jeg garantert kommer til å introdusere elevene for neste gang vi skal i gang med fortelling.

Krenkelser på nett - overdrevet eller reelt?

De fleste unge har i dag meget god kjennskap til sosial web og bruker dette aktivt som forum for sosial interaksjon. Her treffer man venner, er med i interessegrupper, man lærer og man engasjerer seg sosialt. Men hvor stor er bevisstheten blant de unge om hvordan man skal bevare integriteten og verne om privatlivet sitt? Hvor mange opplever at sosial web også kan være en arena for useriøse mennesker hvor seksuell trakassering, mobbing og ekskludering forekommer? Hvor mange unge kommer bort i illegale nettsider som viser vold, pornografi, rasisme og hat?

Tallene er større enn de fleste kan forestille seg. Gjennom Internett kan man velge og vrake hva man vil lese og se. Det er kun en selv som setter grenser for dette. Foreldre har en viktig rolle i så måte. Hvem andre enn dem skal kunne advare og beskytte barna sine mot skadelig påvirkning fra useriøse kilder og personer?

Den amerikanske rapporten "Enhancing Child Safety and Online Technologies" gjort av Internet Safety Technical Task Force, hevder at risikoene de unge møter på nett er komplekse og er i de fleste tilfeller ikke så forskjellige fra de risikoene de møter i dagliglivet forøvrig. Og ettersom de unge blir eldre er de selv med å bidra til problemene.

Noen av hovedpunktene i rapporten er:

• Seksuell trakassering av barn og unge er en alvorlig trussel. Studiene i rapporten viser at mange i senpuberteten som har avtalt å møte en voksen de har truffet på nett, har visst på forhånd at dette kunne handle om seksuell tilnærming fra den voksne. Rapporten fastslår at det er behov for større grad av kartlegging av seksualforbrytere i sosiale nettverk og andre online-situasjoner, og oppfordrer myndighetene til å samarbeide med forskere på dette området.
• Mobbing og plaging fra likesinnede er den vanligste og hyppigste trusselen unge møter, både online og offline.
• Man kan havne på uønskede pornografiske Internettsider ufrivillig, men som oftest har man havnet der selvforskylt, særlig eldre mannlige ungdommer.
• Ikke alle barn og ungdom er like utsatte for uønsket innhold på Internett. Psykologiske faktorer og familieforhold er også avgjørende. De mest utsatte er dem som har en utagerende oppførsel og opplever generelle vanskeligheter i livet.

Det foregår et betydelig arbeid for å forsterke barn og unges sikkerhet på nett. Mye av innovasjonen på dette området er det de enkelte ledende sosiale nettstedene selv som står for. Det handler ofte om verifisering av alder og identitet, filter for uønsket innhold og tekstanalyser. Det er likevel en viss risiko til stede til tross for disse hjelpemidlene.

Både skole og hjem bør arbeide aktivt for å bedre barns sikkerhet i bruk av Internett. Foreldre bør skaffe seg kunnskap om Internett og på hvilke måter deres barn benytter det, og ta i bruk de hjelpemidlene som finnes for å beskytte barn.

Rapport 16/08 fra NOVA viser at god kontakt med foreldrene samt tilgang på gode nettverk blant jevnaldrende er viktige beskyttende faktorer som reduserer sannsynligheten for at barn og unge vil oppleve overgrep som følge av nettkontakt. Noe av bakgrunnen for undersøkelsen var et ønske om å se om det var grunnlag for den bekymringen mange opplever i forhold til unges bruk av mobiltelefon og internett. Rapporten bygger også på NOVAs LUVO-undersøkelse som ble foretatt blant avgangselever i VGS i 2007 om vold og overgrep .

• Erfaringer fra undersøkelsen viser at det er få som har opplevd mobbing via sms eller ryktespredning på internett. Det viser seg at disse fenomenene er synkende ved økt alder, altså et tenåringsfenomen.
• Undersøkelsen viser at jenter er mer utsatt for seksuelle tilnærmelser enn gutter. 41% av jentene har en eller annen gang mottatt en seksuell henvendelse, mot kun 24% av guttene.
• Ungdom som har et dårlig forhold til foreldrene sine eller som opplever familieøkonomien som dårlig, opplever oftere seksuell pågåenhet eller krenkelser på nett enn andre.
• De som har få eller ingen venner har høyere risiko for å oppleve seksuelle krenkelser eller henvendelser på nett.

Skal man prøve å sammenfatte disse to rapportene, ser man umiddelbart et felles trekk: begge påpeker at mangelen på god voksenkontakt øker risikoen for at barn og unge kan oppleve negative og ubehagelige erfaringer på nett. Mangel på kommunikasjon mellom voksne og barn gjør at de unge søker kommunikasjon et annet sted enn hjemme. Det sosiale nettverket forøvrig spiller også en avgjørende rolle. Gode, sunne relasjoner og nettverk er i seg selv beskyttende faktorer. Et annet viktig moment fra undersøkelsene er viktigheten av at voksne oppdaterer seg på teknologien og samarbeider med barna om å ha sunne nettvaner. Det at de voksne bryr seg og følger med er nok den viktigste kilden til sunt nettbruk hos barn og unge. En fin side for nettvett er for eksempel denne: http://www.ung.no/nettvett/

Som lærere i den norske skole bør man utvikle strategier for å bevisstgjøre elevene på å utvise nettvett. Det handler på den ene siden om å ikke legge ut sensitive opplysninger, bilder eller annet om selv selv fritt på nett. På den andre siden handler det om å oppføre seg mot andre slik man selv ønsker at andre skal oppføre seg mot deg. Man skal huske på at ord uten ansiktsuttrykk kan ha en helt annen virkning enn noe som blir sagt ansikt til ansikt med et smil. Man er skjult bak en skjerm og avsenderen kan (med eller uten vilje) formidle ord eller holdninger som kan virke negativt inn på mottakeren. Slik for eksempel Facebook er bygd opp, kan man opprette grupper andre kan bli med i. Vi hadde et tilfelle på skolen vår der noen elever hadde opprettet gruppen "Vi som ikke liker at nerder følger etter oss i skolegården". Dette utviklet seg til å bli en ganske alvorlig sak, fordi de såkalte "nerdene" var de kontaktsøkende, litt ensomme elever som prøvde å ta del i det sosiale fellesskapet. Etter hvert fikk vi heldigvis ryddet opp i saken. De som hadde blitt med i gruppen så på det hele som litt morsomt tull, men forsto alvoret da vi voksne snakket om hvordan den utsatte gruppen følte det.

Det trengs nettvett og det trengs tydelige, opplyste voksne som følger med på hva som skjer på nettet. Det trengs også bevisstgjøring blant de unge i dag på hvilke kjøreregler som gjelder såvel i det virkelige liv som i det virtuelle.

Kilder:
http://cyber.law.harvard.edu/pubrelease/isttf/
http://www.nova.no/?id=18483

Tankekart og sosial web

1) Jeg har valgt å registrere meg på Facebook, Picasa (se fotogalleri på denne siden) og MSN. På MSN har jeg adresse moniper@msn.com

2) Wesh og Selwyn om læringspotensiale:

Neil Selwyn er sosiolog. Han jobber på London Knowledge Lab, hvor han forsker på digitale mediers rolle i hverdagslivet.

Wesh har foretatt spørreundersøkelse for å kartlegge studentenes engasjement og involvering i forskjellige læringsaktiviteter. De kartla at elevene leste mindre enn halvparten av det de var pålagt, og at kun 26% av det de lærte på skolen hadde relevans til det virkelige liv.

Wesh og Selwyn har ganske forskjellige synspunkter på hvordan man skal integrere Web 2.0 i skolehverdagen og hvordan læring foregår. Mens Wesh har omorganisert klasserommet sitt og erstattet de ordinære læremidlene til en stor del med digitale hjelpemidler, mener Selwyn at tilgjengeligheten bør begrenses og i alle fall ikke erstatte bøker, lærer og tradisjonelle metoder for læring. Wesh mener store deler av elevflokken for det meste stiller spørsmål som er uvesentlige i den store sammenhengen. De er mer opptatt av hva de må kunne før ei prøve enn hvordan de skal kunne bli utrustet for fremtiden. Han ønsker å lære elevene å stille de riktige spørsmålene, spørsmålene som fremmer læring. Wesh mener også at det tradisjonelle klasserommet kan stenge for sunn læring. Han har derfor utviklet sin egen måte å undervise på.

Wesh kaller sin metode ”the World Simulation”. Når studentene hans kommer inn i klasserommet, ligger det et verdenskart i klasserommet, og elevene bes om å forestille seg at de bor i et annet land med en annen kultur i en helt annen del av verden. Målet er følgende: elevene skal finne ut hvordan verden fungerer. Oppgaven er videre å designe en to timers fremstilling av de foregående 500 år i verdenshistorien. De bruker forskjellige elementer for å gjenskape verdenssystemet. Elevene filmer rekonstruksjonen med 20 digitale videokameraer og setter det hele sammen til en ”verdenshistorie”, hvor de også bruker reelle videoklipp for å illustrere hvordan det hele korresponderer.
Kilde:
http://www.cea-ace.ca/media/en/AntiTeaching_Spring08.pdf

Den britiske forskeren Neil Selwyn stiller spørsmål ved potensialet for å benytte sosial web i formelle læresituasjoner. I virkeligheten er det et stort gap mellom aktivitetene i formell undervisning og sosial web. Han mener at det er en opplagt forskjell på hva elevene har tilgang til på fritiden og hva de skal benytte i skolen. Man kan ikke ta for gitt at elevene aksepterer skolens bruk av sosialweb. Muligheten for at de er kritiske til å ta i bruk dette verktøyet i skolesammenheng er stor, mener forskeren. Han er ikke overbevist om at web-verktøy er nyttigere verktøy enn andre verktøy i skolen.
Kilde:
http://www.itu.no/Nyheter/1224493677.04

Lærere har i følge Selwyn en opplagt nøkkelrolle. Dernest kommer fokuset på måloppnåelse. Han påpeker at dersom man skal oppmuntre til samarbeid og undervisning på sosial web må undervisningsmålene være klare. Det hjelper ikke å mestre sosiale nettverkssamfunn godt dersom det går på bekostning av basale grunnferdigheter. Han tror også at mange elever ikke ønsker å flette inn sosial web i skoletiden, siden det er et mer personlig anliggende for mange.

Personlig mener jeg at noen web-verktøy er meget nyttige i undervisning, mens andre hører til fritiden. Bruk av Facebook og MSN tar bort fokuset fra god undervisning fra tavla, mens wikispace, blogg og kunnskapsbanker kan være et svært nyttig supplement. Det er viktig å ikke avfeie alle de mulighetene som nettet byr oss, samtidig som man må være klar på grenser, klar på disiplin og begrensninger. Bruk av blogg i norsk og engelsk stimulerer elevene i språkutviklingen og er en utmerket metode for å stimulere skrivelysten til elevene. Dette har jeg god erfaring med. Med tanke på det å reflektere over egen læring, kan man opprette refleksjonsblogg i forskjellige fag. Dette er en fin metode for å sette ord på sitt læringsubytte. Alt i alt er det viktig at man som pedagog setter seg inn i sosial web, lærer seg å forstå hva barn og unge er opptatte av og hvilken rolle dette spiller i den enkeltes liv. Det er også viktig å finne de "rette" nettstedene i forhold til hva man skal benytte i skolen. Jeg tror ikke fri flyt mellom skole og fritid er en god ide. Jeg tror på et læringsmiljø med veloverveide og gode middelveier.